Tidenes bursdagsfeiring!

Urisei!

I går feiret jeg bursdagen min her i Zimbabwe! Og selv om jeg hadde sagt ifra tydelig på forhånd at jeg ikke trengte noe stor feiring eller så mye oppmerksomhet, så skulle det vise seg at Kristin hadde tolket det som at jeg skulle få så mye oppmerksomhet som mulig! Så jeg kan bare si det på forhånd at alt det som skjedde i går var organisert av Kristin! Så TUSEN TAKK!! Du er fantastisk👏

Okay dagen startet ut med egg og bacon til frokost👌 etter det ble det bursdagssang og slikt på morgenmøtet med mødrene på Fairfield! Da vi kom til AU var det tydelig at de ville gjøre stor stas på bursdagsbarnet! To av de i klassen hadde til og med fikset en kake fra byen. I tillegg til kaken fikk jeg opptil flere taler og forbønn fra flere i klassen før vi spiste kaken. Det ble lagt stor vekt på at vi nå er en del av familien her på AU. Alle har reist fra familiene sine og dermed blir alle del av en felles familie her! Veldig koselig🎉

Da vi kom tilbake til Fairfield var det enda mer sang og leker, som dere kan se på noen av bildene. I tillegg til det hadde barna tegnet og skrevet på bursdagskort til meg❤ for de som har vært på leir før så er det sangen L-O-V-E jeg er forsanger på.

Etter dette dro vi ned til byen for en litt roligere bursdagsmiddag på restauranten Nandos i Mutare, før vi endte kvelden hjemme med kake! De dere ser på bildet der er fire svenske tannleger som skal bo sammen med oss de neste to ukene. Så da ble det svensk bursdagssang på meg også!

Alt i alt hadde jeg en slitsom, men helt fantastisk bursdag! Så tusen takk til alle som var med og gjorde den så bra!

Første møtet med en slange

 

Heyhey! Da kjører vi på med eit litta innlegg til! Egentlig bare for å legge ut bildene av huset vårt, men tenker vi kan skrive litt om hva vi har gjort i det siste. 

Jeg kan jo begynne med å si at overskriften kanskje var litt overdreven. Ja, vi så en slange ikke mer enn en meter unna oss, men den var i tillegg så liten at vi ikke klarte å få ordentlig bilde av den... utenom denne traumatiske opplevelsen har vi erfart at det å prøve å ha kontroll på og lære bort sanger til 40 skrikende og hypre barn er praktisk talt umulig. Så den første korøvelsen tar vi som en liten lærepenge, og prøver igjen snart med en litt eldre gruppe av barna. Da blir det nok mye bedre!

 

Videre er det ikke mye nytt som har skjedd i det siste... eller jo! Varmt vann! Vi har endelig fått fikset varmtvannet vårt! Og til alle dere der hjemme som tar varmt vann for gitt, så vil jeg anbefale å prøve å leve 3 uker uten... Siden vi fikk varmt vann nå nyter vi hver eneste dråpe som kommer ut av dusjen🙌 Hallelujah for varmt vann!!

Vi begynner nå å komme inn i rutinene her nede, og har kommet veldig godt inn i hverdagen. Vi kommer nok med flere innlegg når vi gjør litt ting som er utenom det vanlige for oss her nede!

arrividerci! 

 

Vi starter ut med rommet mitt(Magnus)

Går videre til Kristin sitt rom, med en interresant åpen løsning mellom rom og bad.
















 

I stua har vi jo så klart en komfyr og et kjøleskap



Hverdagen her nede!

Heihei

Vi begynner å finne oss godt til rette i hverdagens rutiner med morgenbønn, måltider, huslige sysler, timer på AU og leketid med barna. Sistnevnte er høydepunktet i hverdagen og også det som gir oppholdet mest mening. De siste ukene har vi vært på besøk i alle husene her på Fairfield. For de som ikke vet det er Fairfield et barnehjem bestående av 8 hus. I hvert hus bor en mor og 7-12 barn i varierende alder. Dette gjør at hvert hus har en egen familiefølelse over seg, og alle må hjelpe til med vasking, matlaging og andre gjøremål som hører med i en husholdning.

Alle barna er kjempeherlige og fulle av energi, positivitet og liv. De hopper paradis, hopper strikk, leker klappeleker og løper gjerne om kapp. Dagene våre med barna varierer veldig. I går spilte Magnus monopol med noen av guttene, mens Kristin (jeg) hadde mimelek i et av husene. For to dager siden gikk vi fjelltur med to av de største barna. Det var kjempevarmt og guttene var i litt bedre form enn oss, så vi var gjennomsvette da vi kom til toppen. Men for en utsikt!  Det kommer kanskje ikke så godt frem på bildene, men landskapet her er helt nydelig!

Planen vår fremover er å fortsette å være med barna i fri lek ute. Vi er på lekeplassen, løper rundt, finner på leker eller bare prater. Mens Magnus ofte løper, sparker fotball og herjer med guttene, er Kristin (jeg) mer med jentene og hopper paradis, er med på klappeleker og prater. Her i huset er vi imidlertid opptatt av å ikke låse oss til gammeldagse kjønnsroller. Det har vi synliggjort ved å kjøpe nye krus; Magnus med babyrosa og Kristin med babyblått. Vi må jo kompensere litt for de noe tradisjonelle kjønnsrollene vi opplever i samfunnet her.

Fremover skal vi fortsette å gå på besøk i husene. I tillegg har vi ambisiøse planer om å starte et lite kor (eller sanggruppe som vi velger å kalle det). Vi er veldig spente, spesielt med tanke på vår manglende erfaring innen korsang. Vi har likevel innkalt til øvelse klokken 14 på lørdag?

Slik går hverdagen, men ganske ofte tar dagene uventede vendinger. Gårsdagens uventede vending var at vi plutselig ble med i innspillingen av en promofilm i regi av AU. Vi skulle ta late-selfier og snakke med noen av de andre studentene mens det amerikanske filmteamet filmet. Så da ender vi kanskje opp i en AU-film om ikke så lenge. 

Kort oppsummert; vi har det veldig, veldig bra!

Peace out,

Zimbafarerne

























 






 

Da vi ble radiokjendiser!

Mangwanani! 

Nå begynner vi å finne oss mer til rette her på Fairfield og på Africa University (AU). De siste dagene har vi brukt mye tid på å finne ut mer av rutinene her, i tillegg til å bli mer kjent på AU og fikse studentregistrering og sånt. Det tok litt lenger tid enn planlagt, men nå har vi endelig fått studentkortene våre! På universitetet skal vi ta tre fag; Jesus and the gospels, Early church history og Field education. Det betyr at vi skal være på skolen tre dager i uken. Folkene på universitetet er veldig hyggelige og vi tror vi kommer til å få en fin tid der, selv om det er tiden på Fairfield som blir hovedfokuset vårt. 

Vi begynner nå å bli mer kjent med barna, vi tilbragte mye av kvelden i går i et av husene der vi fikk kommet litt mer inn på dem og lære mer om hvordan de er. Og de er helt fantastiske!! Hahah de er nok noen av de herligste barna noensinne. Og det var veldig gøy å lære klappeleker og andre ting de liker å holde på med. Det var utrolig deilig å få vært litt ordentlig sammen med noen av barna etter at vi har måttet bruke de første dagene her på å kjøpe inn mat, bli kjent med de voksne og fikse ting på AU. 

Og så må vi fortelle om en annen ting som skjedde første dagen vår her. Da kjørte vi rundt i Mutare imens Webster (fra Chabadza-kontoret) viste oss rundt. Da hørte vi på radioen en dame som snakket helt latterlig fort, noe vi synes var veldig gøy, så vi sa det til Webster. Så under en halvtime senere hadde han klart å få oss inn på radiostasjonen fordi han tydeligvis kjenner folk overalt! Der fikk vi en liten omvisning, og før vi visste ordet av det var vi inne i studioet og fikk treffe hun radioverten som vi hadde sittet og ledd av! Men som om ikke det var nok så viste det seg at hun ville vi skulle ha et lite intervju med henne. Så før vi visste ordet av det satt vi der med headsett på og lærte henne norsk på den nasjonale radiokanalen Diamond FM! Så takk til Webster for at du gjorde oss til radiokjendiser! 

Hade bloggeeen 💕💕💕❤❤❤

 

 













Første dag på Fairfield (en uke forsinket)

Heyhey! Da har vi endelig kommet oss til Fairfield og gjestehuset som vi skal bo i de neste 5 månedene. Etter en nesten 24 timer lang flyreise, med fire mellomlandinger ble vi møtt på flyplassen av Gelly og Mususa som hadde reist helt fra Mutare for å hente oss. Det aller første vi gjorde var å dra til det nye hovedkontoret til Metodistkirken for å treffe Biskop Nhiwathiwa. Vi følte ikke akkurat at vi var kledd for et så storflott møte etter den lange reisen, men stas uansett! Dessverre hadde han dratt hjem for dagen, men vi fikk møte den assisterende biskopen allikevel. Veldig koselig mann, som til og med har en sønn som skal studere i Norge! 

Etter dette bar det videre på veien mot Old Mutare der vi skal bo. Denne reisen ble vårt første lille møte med "african time" da de sa turen skulle ta 3 timer og vi satt i bilen i vel 5 timer! 
Da vi kom fram ble vi møtt av Cecilia, som skal være vår kontaktperson og nabo under hele oppholdet. Hun var veldig koselig og viste oss rundt i huset og redde opp senger og sånt til oss. Jeg tror også hun måtte berolige oss tre-fire ganger angående edderkoppene; "Don't worry, they don't bite", sa hun flere ganger med et lite smil om munnen. Etter hun hadde dratt var det rett i seng med oss begge to! 

Nå er vi akkurat ferdige med å spise vår første frokost, og selv om vi ikke helt har funnet ut hvordan ovnen, mikrobølgeovnen, vasken eller kjøleskapet funker, vil jeg si at det var en strålende frokost og en perfekt start på oppholdet!

Vi innser at vi ikke skrev så mye om hva vi skal gjøre her de neste fem månedene i det forrige innlegget. Det er helt enkelt fordi vi ikke er helt sikre selv. De neste dagene vil vi få mye bedre innsikt i hva vi kommer til å bruke tiden vår på. Det vi vet er at vi skal ta tre emner på Africa University, noe som vil si at vi skal være på universitetet et par dager i uken. Utenom det vil dagene gå mest ut på å bli kjent med og henge med barna og ungdommene her på barnehjemmet.


Peace, ZimbaFarerne











 

 

Avreise








 

Nå har vi endelig kommet oss gjennom sikkerhetskontrollen, og selv om vi begge ble sjekket for eksplosiver har vi relativt mye tid å bruke før flyet går(2 timer++). Så da var det på sin plass å komme med vårt første blogginnlegg. 

Først kan vi jo fortelle litt om oss selv. De som kjenner oss vet at vi er to meget forskjellige personer. Der Kristin liker å være ute i god tid og ha full kontroll på situasjonen, foretrekker Magnus å ta livet med ro og heller komme akkurat på tiden og ta ting litt på sparket. Det skal virkelig bli spennende å se hvordan denne kombinasjonen fungerer når vi nå skal bo sammen i 5 måneder! Vi gleder oss til å bli bedre med hverandre på godt og vondt (mest på godt forhåpentligvis).

 I forkant av reisen har vi fått god oppfølging fra Metodistkirkens Misjonsselskap med Anne, Øyvind og Marianne i spissen. Vi har blant annet vært gjennom et to dager langt forberedelseskurs hvokr vi snakket om mulige utfordringer vi kan møte på reisen. Vi føler oss så klare som vi kan bli, og gleder oss til å ta fatt på dette eventyret





Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017
Zimbafarerne

Zimbafarerne

20, Oslo

Vi er Magnus og Kristin og vi skal begi oss ut på en fem måneder lang reise til Zimbabwe. Der skal vi være volentører ved et barnehjem i regi sv Metodistkirkens Misjonsselskap. I tillegg skal vi være studenter ved Africa Univeristy. Her på bloggen skal vi skrive om våre opplevelser, meninger, tanker og utfordringer. Vi representerer oss selv på denne bloggen, ikke Metodistkirkens Misjonsselskap, AU eller UMC.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits